Oppdaterte tall fra august i år, bekrefter at hvilket regionalt helseforetak du tilhører, fortsatt har betydning for når du kan forvente behandling.
Kvinneresepten.no har søkt svar på det mange har gitt uttrykk for i debattfeltet på NRK Debatten tirsdag 24.september, at lang ventetid for å få diagnose og behandling i spesialisthelsetjenesten kan medvirke til høyt sykefravær. Da arbeids-og integreringsminister Tonje Brenna på NRK 5. september kommenterte sykefraværet, så var det uten påpekning av behandlingskø.
Erkjenner sammenheng
-Er dette et spørsmål som opptar Brenna, jamfør helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Ventetidsløfte (PDF),lansert 13.mai i år. Her går det frem at ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt jevnt siden 2017, og etter pandemien har de økt ytterligere, har Kvinneresepten.no utdypet for arbeids og integreringsminister Tonje Brenna. Dette etter først å ha blitt henvist til helseministeren.
– Det er viktig å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Derfor har regjeringen og helseministeren satt i gang ventetidsløftet i samarbeid med partene i arbeidslivet og de regionale helseforetakene, med et tydelig mål om å redusere ventetiden. Vi har også styrket sykehusøkonomien med 2,1 milliarder kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, uttaler nå Brenna til Kvinneresepten.no.
I snitt ventetid på 73 dager
Et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er rask tilgang til tjenester i hele
landet. Helsedirektoratets statistikk siste kvartal nasjonalt for alle behandlinger, viser i snitt en ventetid på 73 dager, og 34796 fristbrudd. Kvinneresepten.no har dokumentert at det fra henvisningstidspunkt 17.01.24 tok pasient 167 dager å få time hos spesialist i offentlig helsevesen. Klinikksjef Elin Rasmussen Grønvik fra Kirurgisk klinikk i Helgelandssykehuset, uttaler i denne forbindelse til Kvinneresepten.no at «Ventetiden i Helgelandssykehuset for fagområdet kvinnesykdommer har over tid ligget høyt» , noe hun tallfester som et snitt på 121 dager i 2023.
– Vi har imidlertid redusert gjennomsnittlig ventetid for hhv. fortsatt ventende og avviklede til 57/64 dager, skriver Grønvik til Kvinneresepten.no. 23.september i år. Dette er samme år som pasient måtte vente 167 dager på gynekologtime i samme sykehus.
Kan være stor forskjell i ventetid mellom helseregioner
Etter pandemien har det vært en særlig økning innenfor somatikk og psykisk helsevern. Tall fra august i år, bekrefter også at hvilket regionalt helseforetak du tilhører, har betydning for når du kan forvente behandling. I Helse Vest var det i august i år registrert 49 ventedager for psykisk helsevern voksne, mens det i Helse Nord var ventetid på 80,9 dager for samme pasientgruppe. Dette til tross for at det i Helsedirektoratet var registrert over dobbelt så mange henviste pasienter i HelseVest ( 860) enn Helse Nord (377 henviste pasienter psykisk helsevern, voksne). For somatikk var det i de to helseregionene nær identisk ventetid samme måned, men ti dager lenger i Helse sørøst.
Reaksjoner etter påstand om kutt i sykelønn
Kutt i sykepengeordningen var tema for NRK debatten 24.september. Det vakte reaksjoner fra lesere som brukte muligheten til å si sin mening. Mange av dem -både kvinner og menn- tok opp at de gjerne ville være i arbeid, men hindres av lange behandlingstider i helsevesenet. Kvinneresepten.no siterer noen av innleggene på NRK debattfelt:
«Elin Paulsen: «Sykemeldt ca. seks mnd venter på operasjon som jeg har fått garanti på i slutten av februar 2025 da har jeg vært sykemeldt i 12 mnd.? Blir kraftig provosert over temaet ingen nevner at sykehus/behandling ikke prioriteres raskt nok skulle gjærne stått i arbeid»
Ove Bakken: Jeg er ufrivillig sykemeldt pga sykehus kø og treghet i helsevesenet.
Bjørn Dolva: Stort fokus på sykefravær. Hva med å redusere sykehuskøene slik at «vanlige folk» får behandling, og en del vil da kunne returnere til ardeidslivet! En bør slutte å mistenkeliggjøre folk, og bruk ressursene på å få folk som kan bli friske, raskere friske».
Kari Paulen: Få ned sykehuskøene/behandlings tilboda, slik at folk kan bli fortere frisk!!! «
Disse debattinnleggene aktualiserer Kvinneresepten.no spørsmål. Nemlig: – Er det en mulig sammenheng mellom ekstra lang helsekø og at vi har en topp i sykefraværet? Samt: står kvinner i diagnose og utredningskø i spesialisthelsetjenestene som er lengre enn hva menn må forholde seg til? Hva vet Brenna om det? Er det noe arbeidsministeren ønsker å få undersøkt, eventuelt? Kan det ha relevans i forhold til sykefravær-statistikken som Brenna vil ha ned?
Brenna svarer: Ulike behov
-I debatten om sykefravær mener jeg vi må huske på at folk i Norge blir syke på ulike måter. For mange kan jobben bidra til å gjøre deg frisk. Andre har ikke mulighet for å jobbe, og trenger medisinsk behandling før de kan komme tilbake i arbeid. Men uavhengig av sykdom, er samspillet mellom helsevesenet, arbeidstakeren selv og arbeidsgiveren veldig viktig. Vi vet at god kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver underveis i et sykefravær er viktig for å komme tilbake i jobb, svarer Brenna.
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.