Den nåværende regjeringen (Ap-Sp) fastslår at alle skal ha gode offentlige tjenester, uavhengig av hvor de bor eller deres økonomiske situasjon. Å ha betalt skatt i mange år er ingen garanti i dag for slik uttelling.
Uansett om du har betalt skatt til fellesskapet over mange år, er det i dag ingen selvfølge individuelt å få uttelling i form av gode offentlige tjenester når du trenger det. Kvinneresepten.no har dokumentert at det kan være minst et halvt års ventetid i distriktet på å få tildelt spesialisttime hos gynekolog i offentlig helsetjeneste, mens private helseklinikker i større byer tilbyr time på dagen, og det uten henvisningskrav.
–Prioriterer å få ned ventetidene
– Min viktigste oppgave er at folk i hele landet skal få tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Jeg er stolt av at regjeringen prioriterer å få ned ventetidene, modernisere sykehusbygg, styrke arbeidet med psykisk helse, og sikre våre eldre en trygg alderdom, uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) under fremleggingen av statsbudsjettet 7.oktober. Noen dager før la han også frem Kvinnehelsestrategien, som er blant de viktigste grepene i regjeringens forslag til helse og omsorgsbudsjett for -25, og tildelt 13 millioner kroner. Til uføre og sykepenger er det derimot til sammenligning planlagt å bevilge 204 milliarder kroner.
Kvinnehelseutvalg: Spesielt bekymret mangel på gynekologer
Kvinnehelserapporten NOU 2023:5 foreslo 75 tiltak for å utjevne forskjeller i helse. I tiltak 12 av 75 heter det : » «Befolkningen skal sikres tilgang til gode offentlige helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi». I bakgrunnen for dette skriver utvalget at en godt fungerende kommunehelsetjeneste er en forutsetning for å sikre kvinner gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. De er også spesielt bekymret for gynekolog-mangel.
» I dag utredes og behandles både de «skjulte» og de mer kjente kvinnehelsesykdommene i stor grad i kommunehelsetjenesten. Dermed er det viktig at det finnes både kapasitet og kompetanse til å håndtere disse tilstandene i de kommunale tjenestene. Fastlegekrise og mangel på både sykepleiere og jordmødre rammer derfor kvinner kraftig, og er særlig problematisk i distriktene. Utvalget ser med bekymring på utfordringer med rekruttering til allmennlegetjenesten. Utvalget er samtidig oppmerksom på mangel på annet helsepersonell, herunder gynekologer, og viser til Helsedirektoratets arbeid med dimensjonering av utdanningskapasiteten for de helsefaglige utdanningene. Utvalget anbefaler at det tas nødvendige grep for å særlig prioritere tilstrekkelig finansiering for en godt fungerende kommunehelsetjeneste. Utvalget anbefaler videre at det utdannes tilstrekkelig antall helsepersonell til både kommune- og spesialisthelsetjenesten. For helsepersonell på begge tjenestenivå må det sikres gode arbeidsrammer. Dette vil bidra til rekruttering til tjenestene også i et langsiktig perspektiv. Utvalget viser her til arbeidet til Helsepersonellkommisjonen».
Svarer med plan
Regjeringen har i sin Kvinnehelsestrategi, listet opp alle de 75 anbefalte tiltakene fra Kvinnehelseutvalget, og hvordan de vil svare ut disse. På dette punkt 12 har ikke regjeringen lagt inn noen økonomisk bevilgning, men viser til deres fremlegging av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027— Vår felles helsetjeneste, 3.april i år.
«En sterk offentlig helsetjeneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjørende for å redusere sosiale og geografiske forskjeller og for å hindre en todeling av helsetjenesten» går det frem av denne nasjonale helse og samhandlingsplanen, som rangerer to punkter øverst som overordnede mål for regjeringens helse- og omsorgspolitikk:
1.God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet
Slår fast prinsipp
Den som leser planen får videre fastslått at felles helsetjeneste skal være for alle uansett.
«Alle innbyggerne i Norge har rett på likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av økonomi, sosial status, kjønn, etnisitet, seksuell orientering, alder og hvor de bor i landet. Vår felles helsetjeneste skal være for alle, og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet».
Men for å oppnå dette må det handling til. Regjeringen mener at de største utfordringene for vår felles helsetjeneste er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester.
Beskriver hva som må gjøres
Hovedgrepene regjeringen vil ta for å realisere målene er beskrevet slik i Nasjonal helse og samhandlingsplan:
- Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse
- Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus.
- Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell,.
- Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene
- Forenkle og tydeliggjøre regelverk
- En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.