-Hvem skal ta smellen når hjernetåka naturlig siger inn under menopausen? Arbeiderparti-politiker Karianne Bråthen mener det må nytenking til for å hindre at kvinner faller ut av arbeidslivet i den sårbare livsfasen overgangsalder kan være.

I slutten av august i år stod stortingsrepresentant for Nordland Arbeiderparti Karianne B. Bråthen, frem på NRK med sin personlige erfaring med overgangsalderplager. Hun lot tabu falle, og fortalte blant annet at hun fikk symptomer som hun en tid fryktet kunne være alzheimer. Hun er ikke alene.

Den fremtredende hjerneforskeren Dr.Lisa Mosconi som er førsteamanuensis i nevrovitenskap i nevrologi og radiologi, og direktør for Women’s Brain Initiative ved Weill Cornell Medicine, uttaler i et intervju med den kjente podkasteren Steven Barlett at så mange som 60 prosent av kvinner opplever det som kalles hjernetåke i overgangsalder. Dette kan gi frykt for tidlig demens, slik Bråthen har fortalt om. Mosconi har ikke noe trøst å gi.

– Akkurat nå, hvis du er en kvinne i overgangsalderen og har hjernetåke, så er den generelle anbefalingen “ suck it up”.

Om hormonterapi er positivt eller negativt for den kognitive helsen, er fortsatt et motstridende tema innen forskning . Noe som gjenspeiles i International Menopause Society (IMS) anbefalinger sendt ut i forbindelse med markeringen av Verdens menopausedag 18.oktober. Her har de ikke inkludert hormonbehandling for symptomer som hjernetåke. Mosconi bekrefter at hjernetåke i dag ikke er indikasjon for hormonbehandling.

– Tro det eller ei – nå er det ikke en indikasjon – og hormonbehandling anbefales ikke vanligvis for å støtte kognitiv funksjon. For mange forskere, inkludert meg selv, er det litt gåtefullt. Men vi er også enige om behov for mer forskning på emnet. Vi ønsker å forstå om det å tilføre hormoner kan støtte kognitiv funksjon. Vi gjør undersøkelser nå for å teste om hormonterapi kan være nyttig for hjernetåke, sier Mosconi i dette intervjuet med podkasteren Steven Barlett, publisert på Youtube.

Overgangsalder har lenge vært oppfattet som noe som skjer kvinner over 50. Men det blir stadig mer kunnskap om at det kan starte langt tidligere. For arbeiderpartipolitiker og grunder Karianne B. Bråthen begynte det i 40-åra.

– Jeg fikk diffuse symptom, fikk hetetokter her og der og begynte å glemme mer. Siste menstruasjon hadde jeg for 3 år siden, som 47 åring. I fjor vår så tenkte jeg; Herregud har jeg begynt å få alzheimer?

Kognitive utfordringer kan være belastende både å takle og snakke om, i konkurranseutsatt arbeidsliv og sosialt.

Bråthen angrer ikke på at hun stod frem.

– Jeg fikk foredragsoppdrag, og mange sendte melding om at det var en veldig bra artikkel. Jeg tolker det som at folk er klar for stå frem og si det som det er. Det er befriende å sette fokus på noe som det ikke er snakket mye om. Jeg er glad for at jeg stod frem, sier politikeren.

-Men også glad for at jeg har unger som tåler litt, legger hun til. For det koster å bryte tabu.

Femtiåringen var egentlig godt forberedt på hva som kunne skje ved overgangsalder. Men da det inntraff, kjente hun likevel ikke igjen symptomene som det har vært lite offentlighet rundt. Tradisjonelt har overgangsalderen primært blitt sett på som en biologisk endring i kvinners reproduktive system, med fokus på fysiske symptomer.

En viktig milepæl i forskningen på hjernetåke i overgangsalder kom allerede i 2012. Da ble det publisert en studie i tidsskriftet Menopause som for første gang vitenskapelig bekreftet fenomenet «hjernetåke» hos kvinner i overgangsalderen. Studien inkluderte 75 kvinner i alderen 40 til 60 år som nærmet seg eller var i begynnelsen av overgangsalderen. Kvinnene gjennomgikk en rekke kognitive tester som viste at de faktisk opplevde vanskeligheter med hukommelse og konsentrasjon.

«Det viktigste å innse er at det virkelig er noen kognitive endringer som skjer i denne fasen i en kvinnes liv,» sa Miriam Weber, Ph.D., nevropsykologen ved University of Rochester Medical Center som ledet studien.

«Hvis en kvinne som nærmer seg overgangsalder føler at hun har problemer med hukommelsen, bør ingen børste det av eller tilskrive det en proppfull timeplan. Hun kan finne trøst i å vite at det er nye forskningsfunn som støtter hennes erfaring. Hun kan se på opplevelsen sin som normal.»

Det er også normalt at det går over.

– Jeg mener den sykefraværdiskusjon som har vært ført ikke gir de løsninger som må på bordet for å løse situasjonen, sier Bråthen, som er aktiv kvinnehelsepolitiker i Arbeiderpartiet, og her har lagt frem forslaget om innføring av betalt overgangspermisjon.

Denne høsten har diskusjonen gått høyt om hva som skal til for å få ned sykefraværet, og da spesielt sykefraværet knyttet til kvinner som historisk er høyere enn hos menn.

-Men vil ikke en slik permisjon for alvor føre kvinnene ut av arbeidslivet?

-Nei, tvert imot. Jeg tenker at det kan få dem til å bli på jobb. Kvinner 45+ er de som har mest sykefravær. De sykemeldes, tar tidlig permisjon, eller sier opp jobben. Kvinnene tar alt på egen kappe. Vi må som samfunn prate om det å være født kvinne med syklus og hva det faktisk kan innebære. For meg var hjernetåken verst under høyt stress. Vi vet nå at stress forverrer symptomer, og at det er endel vi kan gjøre for å redusere det. Hvis det å redusere stress kan være en resept, så mener jeg vi som politikere kan bidra til å tilrettelegge i en periode med en betalt overgangspermisjon, sier Bråthen som også har tro på at riktig kosthold og kosttilskudd kan bidra positivt.

-Noen vil ha god effekt av hormontilskudd, og må gjerne ta det. For meg personlig hadde det ikke effekt, og vi må ha noe å tilby de som trenger en naturlig tilnærming til denne fasen og overgangen, sier femtiåringen.

Hun mener det er bedre å akseptere de fysiske endringene, og tilrettelegge best mulig i overgangsperioden, enn å tilføre hormontilskudd. Uansett holdning til hormontilskudd, så vil hormontilskudd slik vi kjenner det i dag, ikke kunne brukes av alle grunnet andre individuelle medisinske faktorer.

Mosconi gir også kostholds og livsstilsråd som skal hjelpe mot hjernetåke som oppstår i overgangsalder. Men hun har fortsatt tro på at hormontilskudd kan spille en positiv rolle, hva gjelder forebygging av kognitiv aldring og Alzheimers sykdom hos kvinner.

20. juni i år publiserte Scientific Reports hennes team nye forskningsgjennombrudd; avanserte hjerneavbildningsteknikker som viser endringer i hjernens østrogenaktivitet under overgangsalder:

Resultatene mener forskerne, antyder at teknikken kan være et verdifullt verktøy for å studere hjernens effekter av overgangsalder og østrogenbehandling.
-Ved å bruke denne metoden var vi for første gang i stand til å måle østrogenreseptor-aktivitet i hjernen og identifisere potensielle prediktorer for noen av disse vanlige symptomene på overgangsalder,» uttaler studiens hovedforfatter, Mosconi.

Will Cornell Medicine pressemelding påpeker at et sentralt trekk ved overgangsalderen er nedgangen i kroppens produksjon av østrogener.
«Dette fører til ulike kroppslige endringer, inkludert opphør av menstruasjon, men også til nevropsykiatriske effekter som «hjernetåke,» depresjon og angst».

Menopause Society (IMS) erkjenner at hjernetåke i overgangsalder er reelt, og at østrogentilskudd kan være til hjelp, selv om de ikke har inkludert det som indikasjon for hormonbehandling i brosjyren utstedt under årets menopausedag. I annet informasjonsmateriell på deres hjemmeside, går de gjennom forutsetninger i bruk av hormonterapi mot kognitive utfordringer. Deres tilnærming til tema tar opp i seg at det enda ikke finnes et svar med to strek under, slik også Mosconi påpeker. IMS er også opptatt av å få frem at hjernetåke for de fleste ikke blir hengende.

– Kvinner er ofte bekymret for at disse hukommelsesproblemene er et tidlig symptom på Alzheimers sykdom eller demens. Disse problemene er imidlertid svært vanlige for kvinner midt i livet, og vil vanligvis forbedres med tiden», konstaterer IMS.

Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.