Bare det siste året har antallet doblet seg. Over 15000 kvinner har nå søkt seg inn Helen Kranstad Aasruds gratis, lukkede facebookgruppe «Overgangsalder- En glad kropp» hvor spørsmålene hagler. -Det er rart at overgangsalderen er så lite diskutert, sier helseministeren: Hva er ditt inntrykk, Helen Kranstad Aasrud?

– Jeg føler de siste to år at det har virkelig eksplodert. Ikke bare i min gruppe, men særskilt på sosiale medier i lukkede fora. Det skyldes nok at det er enklere der å tørre fortelle hvordan en har det. Vi har sett noen få tapre sjeler gå ut i offentligheten. Jeg ønsker offentlighet, sier naturmedisiner og kostholdsveileder Helen Kranstad Aasrud. Kanskje paradoksalt, som leder for ett av de store norske lukkede overgangsalder-fora på facebook. Hvorfor ble det slik?

-At overgangsaldergruppa har fått så mange medlemmer, innebærer at det er et ekstremt behov for mer kunnskap, da særlig om hormoner. Det har blitt gruppe om hormoner. Mange pasienter som går på hormontilskudd opplever at de ikke kommer i mål. Da må de gjøre justeringer både med tanke på hormoner, livsstil og kosthold. Og det var dette jeg startet med. Jeg ønsket at vi kunne forstå mer av egen situasjon og egen kropp. Selve fysiologien; hva disse hormonene gjør, hvilken rolle de har i kroppen vår. Ja , jeg skulle ønske at denne formidlingen kom på et langt tidligere stadium. Da jeg startet å jobbe med kvinnehelse i 2006 var det ingen som kunne noe om hormoner eller kvinnehelse generelt, og jeg skjønte at overgangsalder spesielt var et stort kunnskapshull. Da begynte jeg å bli interessert i å vite mer. Folk har lite kunnskap om egen kropp, erfarer Aasrud som deretter spør; hvor skal denne kunnskapen komme fra?

Starten: De våget ikke trykke likes

-Jeg satt med hver pasient og brukte mye tid på å forklare grunnleggende fysiologi. Så tenkte jeg hvorfor ikke starte en facebookgruppe, så kunne flere bli opplyst samtidig. Det gikk veldig tregt i begynnelsen, men det var jo veldig interessant da. Hver gang jeg delte informasjon på facebook og instagram om overgangsalder, så syntes folk det var flaut, de våget ikke trykke likes. Da tenkte jeg; her er noe gærent. Så mye tabu, og så mange i vårt samfunn som ser ned på den aldersgruppen. Slik skal det ikke være. Da ble jeg virkelig inspirert til å sette fokus på dette- et ubeskrevet kapittel. Jeg føler også at det har skjedd endringer nå- at det ikke lenger er så tabubelagt.

NRK Dagsrevyen: Forventer gode forslag i tiltaksrapport mot overgangsalderplager

I februar i år satte NRK Dagsrevyen nasjonal fokus på overgangsalder. Tone Høysæter fortalte at det skulle ta hele seks år før hennes plager ble diagnostisert som overgangsalderplager, og at hun fikk hjelp som kunne bringe henne tilbake til arbeid. -Norske kvinner burde fått bedre hjelp over tid, sa helseminister Vestre og uttalte forventninger til overgangsalder-løsninger i en rapport han skulle motta 1. mars , om blant annet hormonterapi på blå resept.

Hormoner- ikke kvikk fix fordi vi alle er forskjellige

–Hva mener du må til Helen Kranstad Aasrud; er hormonterapi på blå resept for alle en kvikk fix for overgangsalderplager?

-Nei, er det noe alle spørsmålene vitner om på overgangsaldergruppen, så er det at hormonterapi ikke er en kvikk fix. Kvinnene får det utskrevet hos lege, og så blir mange overlatt til seg selv med alle spørsmål. Særlig på små steder er det viktig da å ha en slik facebookgruppe. Det er jo helt forferdelig hvordan noen har det, og så unødvendig hvis de hadde blitt møtt i riktig tid og måte. Verken hormonterapi eller kosttilskudd er løsninger alene. Vi er alle forskjellig mennesker med ulik bagasje, ulik livsstil, samt med ulike forutsetninger i hud og kropp for å ta opp medisinering. Vi trenger å få individtilpasset disse behandlingene. Jeg er opptatt av en helhetlig tilnærming. Det synes jeg mangler generelt i samfunnet .Vi trenger forskjellig tilpasning, og legene skulle hatt enda mer kunnskap om hormoner og mer tid, sier Aasrud. Hun ønsker i tillegg at helseministerens rapport inneholde forebyggende tiltak, helt ned i grunnskolenivå.

Hormonterapi: Derfor kan denne gjøre deg trøtt

-Kan mer om datamaskiner enn om vår egen fine kropp

-Vi må ha mer enn ren symptomlindring. Jeg skulle ønske at en slik rapport foreslo undervisning på skolenivå om hormoner. Ikke bare som i dag hvor det handler om hvordan ha sex og unngå graviditet. Hvorfor ikke undervise mer om den grunnleggende fysiologien og den bredere rollen til hormonene. Situasjonen i dag er slik at vi kan mer om datamaskiner enn vår egen fine kropp. Vi kunne unngått så mange problemer med et bredere kunnskapsgrunnlag blant folk flest, og kunne ha lagt tilrette for en god overgangsalder på en helt annen måte enn i dag, hvis vi alle kjente symptomene som kan komme i -40 årene og hvilken hjelp vi kan få, sier Aasrud som selv ikke har studert skolemedisin, men kost og ernæring, urter, akupunktur, fotsoneterapi og homeopati.

Menopausen; hva er det, og hva kan jeg stole på er bra for meg?

-Burde hatt menopausesamfunn

-Ja det er rart at jeg har brukt så mye tid til å formidle medisinsk kunnskap, som er naturmedisiner og kostholdsveileder. Jeg har tilegnet meg mye kunnskap ut fra egen interesse. Veldig få kunne noe om disse tingene da jeg startet opp, og jeg måtte søke mye til utlandet for å få opplæring. I motsetning til i USA, England og Europa forøvrig, har ikke Norge et menopausesamfunn, tilsvarende foreksempel British Menopause Society (BMS). Organisasjonen er spesialistmyndigheten for overgangsalder og postreproduktiv helse i Storbritannia. BMS ble etablert i 1989 og utdanner, informerer og veileder innen menopause.

-Norge burde også hatt et menopausesamfunn. Jeg bruker veldig mye tid på å veilede mine medlemmer i hvilke legemidler de kan be sin lege om; hva som er anbefalt. Jeg opplever at det i Norge fortsatt er store hull i kunnskapen blant legene. Nå gjør lege Marianne Natvik en jobb i å undervise fastlegene. Det er bra. Jeg har mange ganger sett eksempler på at østrogen er foreskrevet uten progesteron. Da har fastlegen ikke fulgt normen. Jeg skjønner at fastlegene har alt for mye press. Kvinnene kan gå gynekolog som kanskje har mer kunnskap. Men fastlegene burde hatt mer kunnskap. Og jeg tenker det er viktig at de setter opp oppfølging når de har pasient som blir satt på legemiddel. De må jo følge opp hvordan det går. For det er ikke sikkert produktet fører frem. Jeg ser masse prøving og feiling gjort på egen hånd. De øker dose og går ned i dose. Jeg vet ikke om det er så bra. Slik jeg opplever hormonerstatningene nå, så gis de veldig lite nyansert og persontilpasset. Det er jo også slik at hormon-nivåene går opp og ned gjennom syklus. Vi klarer ikke etterligne det, det blir ikke perfekt. Det jeg opplever nå er at gruppen har vokst seg enorm, og det er vanskelig å følge opp slik jeg ønsker. Det tar mye av min fritid, sier Aasrud. Hun har derfor lagt ut et spørsmål i 15000 medlemmers-gruppa si, om det kan være stemning for å lage en egen betalingsgruppe i tillegg, hvor hun kan gi mer individuell oppfølging.

Medlem: Apellen er at den er gratis, åpen og lavterskel

Det blir applaudert av noen, mens andre gir uttrykk for at appellen med nåværende gruppe er at den er gratis, åpen og lavterskel tilgjengelig for alle kvinner uansett bakgrunn og sosioøkonomisk status, samt at det er så mange frivillige bidrag med tanke på kunnskaps- og erfaringsdeling. Klasseskillet innen kvinnehelse ble tatt opp og dokumentert i den offentlige utredningen NOU 2023:5, Den store forskjellen. De som er høyt utdannet, bor i by og har god økonomi, har bedre helse. Private klinikker og behandlere som ikke dekkes av folketrygden tilbyr ekspertise i byene og på nett, som ikke er like lett tilgjengelig, eller på mange måter i beste fall usynliggjort i offentlig helsevesen. Dermed kan det være attraktivt å søke råd blant medsøstre på lukkede sosiale fora, som kanskje kan bidra med noe kunnskap.

Offentlig/privat: Halvt års forskjell i ventetid for gynekolog-time

-Det er ikke snakk om en dyr gruppe jeg ønsker å starte, men kanskje 100-200 kr i året, sier Helen Kranstad Aasrud. – Da kunne jeg ha satt av tid til spørsmål og hatt en fast spørretime i uken – for eksempel. Da kan jeg gjøre det jeg elsker å gjøre, og det er å bidra med min erfaring og kompetanse.. Nå går det så mye tid med til bare å holde gruppen ren og pen – unngå spam, reklame og feil råd. Jeg ser i nåværende gruppe noen som kan fremtre som eksperter og gi feil råd, noen bruker krasse toner og noen besitter sannhetene. Mitt ønske er å rettlede i riktig retning helhetlig sett. En kombinasjon av hormoner, trening, kosthold og bra livsstil.

Dr. Marianne Natvik besvarer fastlege- kritikken

Kvinneresepten.no har henvendt seg til legeforeningen for eventuelt tilsvar til naturmedisiner og kostholdsveileder Helen Kranstad Aasrud uttalelser. Legeforeningen har videresendt henvendelsen til Norsk forening for allmennmedisin, og spesialist i allmenn-medisin Marianne Natvik har besvart henvendelsen.

Om overgangsalderoppfølging av pasienter på fastlegekontoret, så erfarer Natvik at fastleger ønsker å kunne dette.

-Min erfaring er at fastleger ønsker å kunne dette. Alle kursene vi holder om gynekologiske temaer, der 
overgangsalder har stor plass, har vært fulltegnet, og jeg opplever at legene har vært engasjert og har stor interesse. Jeg har også hørt historier fra kvinner som forteller at de ikke har fått hjelp av sine fastleger. Det er ikke slik vi vil ha det, og jeg har stor respekt for dem som opplever situasjonen slik. Det er min drivkraft at alle skal få hjelp. Samtidig er det mange kvinner som får god hjelp hos fastlegen sin, men den historien deles ikke i like stor grad, som jeg tenker er naturlig, å få hjelp når vi går til legen er jo noe vi forventer. Kunnskapen hos  fastlegene vil variere, men jeg tenker at dette er noe som fastlegen skal kunne bidra med, sier Natvik som har et råd til dem som opplever ikke å få hjelp mot overgangsalderplager hos sin fastlege.

Natviks råd i møte med fastlegen

-Ikke gi deg. Om du opplever at symptomer i overgangsalderen preger deg, skal du få hjelp. 
Jeg tror jo flere kvinner som går til fastlegen og stiller spørsmål om overgangsalder, jo flinkere blir de. Hvis alle kvinner skal til gynekolog for å få svar, så har vi ikke gynekologressurser nok. Vi vil ha en god fastlegeordning. Det er der det begynner. Men om fastlegen ikke kan hjelpe, kan du be om en henvisning til gynekolog, sier Natvik.

-Enig, ikke quick fix

-Jeg har stor respekt for Helen Kranstad Aasrud. Jeg er enig med henne i at hormonbehandling ikke er en quick fix. Hormonbehandling  er en viktig del av behandlingen når symptomene preger oss. Men hormonbehandlingen fjerner ikke hamsterhjulet mange av oss lever i. Vi står kanskje litt bedre i alt som forventes av oss med behandling om symptomene kommer på toppen, men vi kan også påvirke ved å se på hvordan vi bruker tiden vår og hvordan vi tar vare på oss selv. Så for å få en bedre overgangsalder for dem som plages, så handler det ofte om å gjøre flere ting samtidig. Derfor er det å snakke med kvinner om livsstil også en del av behandlingen konstaterer Natvik, som understreker at overgangsalder
er en overgang som kan oppleves som en tid som kan engasjere oss i eget liv.

Har stiftet menopauseforening: Nå gjelder det å presse på

Slår fast prinsippet: En sterk offentlig helsetjeneste uansett bosted og økonomi

Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.