Regjeringen vil trekke internasjonale toppforskere til Norge. Nå lager Forskningsrådet en helt ny ordning for å gjøre det enklere å rekruttere erfarne forskere fra andre land.
– Nå gir vi våre fremste forskningsmiljøer mulighet til å knytte til seg etablerte forskere fra utlandet. Det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet. Vi kan gjøre en forskjell for fremragende forskere og viktig kunnskap, og det ønsker vi å gjøre så raskt som mulig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra Forskningsrådet.
Akademisk frihet under press
Her går det frem at statsråden har fulgt situasjonen i USA tett den siste tiden:
– Den akademiske friheten er under press i USA, og det er en uforutsigbar posisjon for mange forskere i det som har vært verdens ledende kunnskapsnasjon i mange tiår. Vi har hatt nær dialog med de norske kunnskapsmiljøene og mine nordiske kollegaer om utviklingen. Det har vært viktig for meg å finne gode tiltak vi kan få på plass raskt, og derfor har jeg gitt Forskningsrådet i oppdrag å prioritere ordninger som vi kan sette ut i livet i løpet av kort tid, sier Aasland.
Beskriver «fy-ord lister»
Ifølge administrerende direktør i forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, forsker mange av de som har fått sparken i USA på områder som klima, helse og Arktis.
– Det er områder hvor det er kjempeviktig for oss å sikre at aktiviteten holdes i gang. Og da er det å knytte forskerne til oss en veldig, veldig god idé, sier Tveit til NRK. Hun er bekymret for det hun mener er et angrep mot forskning i USA. Blant annet i form av restriksjoner mot spesifikke forskningstemaer.
– Det opereres med fyord-lister, altså forbudte ord man ikke kan ha i forskningssøknader, sier Tveit.
Hun peker på ord som «kvinne», «svart» og «klimaendringer». Her kan du lese mer
I tillegg er Forskningsrådet bekymret for mye viktig forskningsdata som er lagret i USA. Dette gjelder blant annet viktige forskningsdata- og resultater om klimaendringer og helse.
– Blir det brudd i de dataene vil det være uopprettelig skade. Og det er vi veldig bekymret for. Nå er det sånn at vi ser etter måter å flytte data for å få lagret dem trygt andre steder, sier Tveit.
Kvinnehelserapporten NOU 2023:5 Den store forskjellen; fastslo at det er et etterslep innen kvinnehelse-forskning.
«Kvinnehelsens lave status gjør seg også synlig i prioriteringer innen kunnskapsutvikling og forskning. Utvalget ser tendensen til et etterslep i kunnskapsproduksjonen når det gjelder kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det gjør at vi vet lite om relativt vanlige kvinnelidelser som for eksempel bekkenleddsyndrom . Kjønn er heller ikke et tema i flertallet av norske behandlingsstudier», går det blant annet frem av rapporten.
Helse blant prioriterte områder
Den nye ordningen inngår i regjeringens langsiktige arbeid med å tiltrekke internasjonale forskere til Norge. Ordningen skal være åpen for forskere fra hele verden, og er ikke begrenset til amerikanske forskere eller forskere ved amerikanske universiteter. Ordningen vil gå over flere år og i første omgang er det satt av 100 millioner for 2026.
– Utlysningen kommer i mai, og vil i første omgang være knyttet til Forskningsrådets senterordninger, blant annet for fremragende forskning og innovasjon innen klima, helse, energi og kunstig intelligens, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Forskningsrådet arbeider med å få på plass detaljene og varighet i ordningen før utlysningen kommer. Parallelt jobber Forskningsrådet med ordninger som har en lengre tidshorisont.
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat.