Emma Holten: Derfor får du ikke betalt

-Det er ikke bare omsorgsarbeid som undervurderes i vår markedsstyrte verden. Alt som ikke har en pris havner utenfor når et lands produktivitet skal beregnes, mener bokaktuelle Emma Holten Foto: Claudia Vega

Bokomtale: -Alle tjener penge på det ulønnede omsorgsarbejde – undtagen det menneske, der laver det, konstaterer forfatter Emma Holten som våren -24 skapte bølger i Danmark, men kun småkrusninger da hun i januar lanserte norsk oversettelse av boka i Norge. Kanskje har vi nå nok med Trump, og gjemmer oss i skyggen bak ham. Kan det gavne oss?

Samtidig som forfatter Emma Holten i april var aktuell med sin bok «Underskud» i Danmark , signerte 26 danske fremtredende økonomer et opprop i den danske avisen Politiken. De uttalte at bruttonasjonalmodellen (BNP) er iferd med å slå beina under hele vår eksistens og la frem et alternativ:  

“Vi skal væk fra at styre mennesker efter, hvad der gavner væksten af det økonomiske system, og hen til at styre det økonomiske system efter, hvad der gavner mennesker og natur”.  Dette er helt i tråd med forfatter Emma Holtens siste bok Underskud.

 “Så lenge vi bruker økonomiske verktøy, som foreksempel BNP, som avhenger av at varer og ytelser har en pris, for at verdien av dem skal kunne fastsettes, vil behovet for og verdien av omsorgsarbeide bli oversett, undervurdert eller nedprioritert i samfunnets politiske beslutninger”.  Og ikke bare det. Også menneskenes fysiske levemiljø står på spill, for det har heller ingen pris.

Nei, det kom ikke noe tilsvarende økonom-opprør i Norge, da Holten var her i januar for å markedsføre boka si. Hun har blitt høflig sitert og har fått sin bok anmeldt, men bølgen reiste seg aldri .Heller ikke Senterpartiet, eller Arbeiderpartiet som nå råder grunnen alene, ser ut til å ville følge opp sin egen høring Nasjonal Livskvalitetstrategi. Høringsdokumentet kan uansett i beste fall tolkes som et forsøk på å sette plaster på det verkesåret Holten igjen har avdekket; nemlig resultatene av den rådende bruttonasjonal-produkt modellen (BNP). Denne som styrer våre samfunn og som kun verdsetter det som omsettes i penger, og mørkelegger alt annet som naturverdier og menneskelige behov og relasjoner som faktisk gjør BNP mulig.

Asker kommune var blant dem som ga høringsuttalelse til regjeringens livskvalitetshøring, og setter ord på det som mangler.

I likhet med regjeringen, er vi også interessert i å utvikle en styringsmodell som i større grad inkluderer livskvalitet, bærekraft og de verdiene som livskvalitetsarbeidet bygger på. Bruttonasjonalprodukt og lignende mål på økonomisk vekst må utfylles med et bredere sett indikatorer som gjenspeiler fordelingen av trivsel i samfunnet. På denne måten vil innbyggernes livskvalitet også bli et mål på og for samfunnsutvikling, slik både OECD og utkastet til nasjonal livskvalitetsstrategi foreslår, skriver kommunen.

Moss kommune skriver i sitt innspill: I utkastet beskrives det på en klar og tydelig måte hvor ujevnt livskvaliteten er fordelt i Norge, og at utjevning av sosiale forskjeller i livskvalitet derfor må være ett av målene for livskvalitetsstrategien. Moss kommune stiller seg bak vurderingen, og er særlig bekymret for nedgangen i livskvalitet blant unge,samt den lave livskvaliteten blant grupper som f.eks. arbeidsledige, lavt utdannede, og uføre«.

Danmarks nye tænketank Wellbeing Economy Labs (WELA)  har lagt frem forslag til en dansk strategi- og handleplan for overgangen til et økonomisk system, kalt trivselsøkonomi.   Wales, Skotland, New Zealand, Canada, Island og Finland har allerede dannet Wellbeing Economy Governments.

Trivseløkonom Mads Falkenfleth i Wela Danmark, mener vi alt for lenge har klamret oss til antagelsen om at flere penger alltid skaper bedre liv.

– Men den sammenheng gjelder kun inntil et visst nivå av velstand, som Danmark for lengst har nådd. For mens vi er blitt rikere og rikere de seneste ti årene, mistrives stadig flere mennesker. Vi taler om en trivsels krise, om massiv utbrenthet og “fertilitetsutmattelse”, hvor folk ikke engang kan makte vurdere å få barn, sier Falkenfleth til Politiken.  

Den norske  Kvinnehelsemeldingen fra 2023 forteller også alt om hvordan kvinners helse – les omsorgsgivernes helse- er satt til side.

I vårt BNP-system kan det få følgende mulige utfall: Til tross for at kvinner på grunnlag av sin utdanningsinvestering og lønnsarbeid bidrar til millionresultater for arbeidsgivere og rente og skattemidler til stat og kommune, samt  føder og oppfostrer barn som blir nye skatteytere, og som da de kom til verden i hjemkommunen medførte  betydelige statlige overføringer til den lokale kommunekassen, og lokal sysselsetting i barnehager og skoler, så ender kvinnen -som utløste det hele- som støttemottager på NAV og minstepensjonist. Dette grunnet overbelastninger i jobben på helseinstitusjoner (vanlig), eller helseplager foreksempel i overgangsalder (vanlig) som i likhet med kvinnesykdommer generelt  ikke er prioritert i forskning eller helsevesen, og som kan hindre videre deltagelse i yrkeslivet og  pensjonsopptjening. Her er det ingen fallskjerm å hoppe i. Og våre unge er ulykkelige, viser fjorårets utgave av verdens lykkerapport, hvor for personer under 30 år rangeres Norge bare som land nummer 20 (Nes mfl. 2024).

Holten har solgt over 40000 eksemplarer av boka si Underskud i Danmark. På spørsmål om hvorfor, svarer Holten:
-Vi har manglet et språk for hvorfor det kjennes feil.
-Økonomiens språk er overalt. Når politikere, ledere og økonomer sier at vi ikke har råd til det, eller at noe «ikke betaler seg», høres det saklig og uangripelig ut for de fleste av oss. Men verdi er ikke lett å måle, og slett ikke verdien av omsorg. Opplysningstidens ambisjon om et samfunn som kunne drives som en fabrikk har gjort mennesker, timer, relasjoner og til syvende og sist hele fremtiden til prissatte produkter. Det verdensbildet ligger til grunn for nesten alle de store beslutningene som former livene våre. Men likevel snakker vi sjelden om det.

Underskud er en bok om alt vi tar for gitt, det som plager oss og taper når vi ikke kan måle verdien. Anbefales!

Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Please reload

Please Wait