Kronikk av Mari Rege,Professor of Economics, University of Stavanger

Regjeringen bør følge anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget om østrogen på blå resept, samt systematisk kunnskapsformidling rettet mot fastlegene og kvinnene som står midt i livet.

Klimakteriet, eller overgangsalderen, gir mange kvinner utfordringer med hetetokter, søvnforstyrrelser, nedstemthet, smerter i muskler og skjelett, tretthet og hukommelsestap. Dette er først og fremst ille for kvinnen selv, men det påvirker også kvinnens deltakelse og produktivitet i arbeidsmarkedet, viser en helt ny studie. 

Samfunnsøkonom og professor Rita Ginja ved Universitetet i Bergen har sammen med kolleger benyttet omfattende registerdata fra Norge for å undersøke effekten av klimakteriet på kvinnens arbeidsdeltakelse, sykefravær, uføretrygd og lønn (Conti, Ginja, Persson og Willage, The Menopause Penalty, IFS Working Paper). Mange studier har tidligere vist samvariasjon mellom klimakteriet og disse variablene. Studien til Ginja og kolleger vekker oppsikt fordi den klarer å identifisere en årsakssammenheng ved å benytte den betydelige variasjonen i når kvinner kommer i overgangsalderen, som vanligvis er mellom 45 og 55 år.

I norske registerdata kan forfatterne observere kvinners arbeidsdeltakelse før og etter klimakteriet, blant alle kvinner som får denne diagnosen stilt av sin fastlege. Litt forenklet kan man si at de måler effekten av klimakteriet på kvinnens arbeidsdeltakelse, ved å sammenligne med arbeidsdeltakelsen av kvinner i samme alder, type yrke og utdannelse, men som kom senere i overgangsalderen. 

Resultatene er urovekkende. Klimakteriet reduserer sannsynligheten for at kvinnen jobber fulltid og øker sannsynligheten for sykemelding og uføretrygd. Samlet gir dette en betydelig nedgang i kvinnens produktivitet: Fire år etter klimakteriet er lønnen redusert med 25 prosent sammenlignet med andre kvinner som ikke enda har nådd klimakteriet. Samtidig er det 15 prosent større sannsynlighet for at de er uføretrygdet. 

Forfatterne finner også store sosiale forskjeller i hvordan kvinnens arbeidsdeltakelse blir påvirket av klimakteriet. Det er kun blant kvinner uten høyere utdannelse de ser negative effekter. Studien gir ikke innsikt i hvorfor det er slik, men en forklaring kan være at utdanning gir bedre tilgang til jobber med fleksibilitet og mulighet for tilpasninger for å kunne stå i fult arbeid. Det kan også være at kvinner med høyere utdanning har bedre tilgang til informasjon østrogentilskudd som effektiv behandling av plager knyttet til klimakteriet. Ikke minst kan det være at de i større grad har råd til å betale for østrogenbehandling, som er kostbar.  

Det er tre årsaker til at studien vekker uro: 1) den gjør det så tydelig at klimakteriet har stor innvirkning på kvinnens helse og livskvalitet; 2) den viser at klimakteriet bidrar til å øke sosiale forskjeller i helse og inntekt; 3) den viser at klimakteriet bidrar til å redusere kvinnens arbeidsdeltakelse, som er dyrt for velferdsstaten.

Heldigvis behøver det ikke å være slik. Som Kvinnehelseutvalget grundig utredet, er østrogentilskudd for mange en effektiv behandling mot plager i overgangsalderen, og oppdatert forskning viser at en slik behandling er trygg. Spesielt er det svært lite risiko for bivirkninger av østrogenbehandling som blir brukt på hud i form av plaster, gel eller spray. 

Til tross for at det er både trygt og effektivt, er det mange kvinner i Norge som ikke benytter østrogenbehandling ved klimakteriele plager.  Kvinnehelseutvalget drøftet spesielt tre barrierer: 

1. Kvinnen har ikke kunnskap om behandlingen og får ikke informasjon fra pålitelige kilder
2. Mange fastleger er ikke faglig oppdatert og er derfor selv skeptisk til behandlingen
3. Østrogenbehandling er kostbart, men kan kun i svært spesielle tilfeller fås på blå resept

Kvinnehelse var en gjenganger i årets markering av 8. mars, og vi kunne også se paroler for «Østrogen på blå resept!». Østrogen på blå resept er en tydelig anbefaling fra Kvinnehelseutvalget. I tillegg anbefalte utvalget systematisk og målrettet kunnskapsformidling, både rettet mot kvinner midt i livet og fastlegen, for å sikre at alle kvinner har den informasjonen og støtten de trenger for å ta gode valg i møte med klimakteriet.

Jeg håper regjeringen vil følge disse anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget. Først og fremst fordi det er viktig for kvinnen, som utvalget argumenterer godt for. Men også fordi det kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i helse og øke produktiviteten i arbeidsstyrken.

Kronikken var først publisert som Fredagskronikk i DN, 14.mars 2024