Et helsevesen ikke tilpasset kvinner kan stå i veien når sykefraværet skal ned. Seniorrådgiver Liv Bjørnhaug Johansen i Norske Kvinners Sanitetsforening håper departementet tar med seg konklusjonene fra kvinnehelseutvalgets rapport når IA-avtalen skal reforhandles kommende uke.

Sykefraværet var 7,2 prosent for kvinner og 4,2 prosent for menn i 2023. Det skal være det høyeste på 15 år. IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og
frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. Mandag starter forhandlingene om ny avtale som skal være sluttført innen 30. oktober. Avtalen fanger bredt da den omfatter arbeidstakerne i både LO, YS, Akademikerne og Unio, samt arbeidsgiverne i NHO, Virke, KS og Spekter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet leder samtalene.

Blir det feil rekkefølge?

Krever ny metode

Seniorrådgiver Liv Bjørnhaug Johansen i Norske Kvinners Sanitetsforening mener at nå som kvinnehelseutredningen ligger på bordet, så må vi jobbe med sykefravær på en annen måte en før.

– Kvinnehelserapporten slår fast at kjønnsforskjellene må få betydning om man skal sikre likeverd. Vi vet at det er forskjell ikke bare på kvinner og menns liv, men også deres fysiologi. Disse forskjellene gjør at kvinner kommer dårlig ut i dagens helsesystem, fordi det er laget for menn. Kvinner har andre sykdomsforløp enn menn, og de passer ikke alltid med diagnoseverktøyene legen har. Dermed tar det ofte lang tid få diagnose, og det er for mange kvinnesykdommer er det  heller ikke gode behandlingstilbud.  Nå som vi har denne utredningen på bordet må vi jobbe med sykefravær på en annen måte. HMS-arbeidet i bedriftene må ta inn over seg både kvinners spesifikke plager, og bedre spisses mot de helseutfordringene og risikoene som følger med typiske kvinnearbeidsplasser, sier Bjørnhaug Johansen.  Hun viser til eksempler.

– For eksempel ser vi at traumatiske hendelser på arbeidsplasser som NAV og i helsevesenet, ikke blir tatt på alvor- i motsetning til arbeidsplasser som politi og militære som har gode rutiner for debriefing og sikkerhet. Kjønnsperspektivet må være med hele tiden, også når IA-avtalen skal reforhandles, konstaterer hun.

Hevdes at sykelønn er for raus

I nyhetsbildet nå er arbeids og inkluderingsminister Tonje Brenna og hennes statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fastslår at sykefraværet er alt for høyt, og må gjøres noe med. LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som på NRK nyheter foreslår utvidet anledning til egenmelding for arbeidstakere. Venstres Sveinung Rotevatn som på samme kanal har gått ut og krevd at arbeidstakere må betale mer av sykefraværet selv, og NHO administrende direktør Ole Erik Almlid skal ha uttalt i et intervju med DN, at dagens sykelønnsordning er alt for raus, og at det bidrar til det høye sykefraværet.

Kvinnehelsestrategi ikke nevnt

Bakken (Ap) skal lede forhandlingene med partene i arbeidslivet for ny IA-avtale.

-Det er mange virkemidler som vi nå skal diskutere sammen med partene i arbeidslivet, som vi må få til for å få ned sykefraværet. En ny IA-avtale må ha effekt. Lovfesting av økt bruk av egenmelding er ett virkemiddel, sa hun på NRK torsdag morgen. Ny kvinnehelsestrategi eller kvinnehelsemeldingen ble ikke nevnt.

-Jobber for økt likestilling

Kvinneresepten.no har derfor spurt Bakken:

– Vil statssekretæren under IA- forhandlingene ta opp noen av punktene fremhevet i  kvinnehelsemeldingen NOU 2023:5  som lister tiltak for å styrke kvinnenes helse?

– Forhandlingene rundt en ny IA-avtale starter førstkommende mandag. Regjeringen jobber for økt likestilling i arbeidslivet, og at arbeidslivet passer til livets ulike faser. Vi må legge til rette for et arbeidsliv som fremmer deltagelse og forebygger frafall, svarer Bakken.

^{«For å nå målet om likeverdige helsetjenester, må vi anerkjenne kjønns betydning for helse. Helse og omsorgssektorens manglende forståelse for kjønn står i kontrast til regjeringens uttalte satsing på kvinnehelse», går det frem av NOU2023:5 Den store forskjellen «}

Fakta:

• Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt 5. mars 2021 for å lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget var ledet av Christine Meyer (H) og overleverte sin rapport i mars-23. 
• Utvalget anbefalte at det til sammen ble avsatt 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse, hvor 75 tiltak av både strukturell art og enkelttiltak, ble foreslått.
• Utvalget understreker at en rekke av tiltakene som foreslås vil ha en betydelig samfunnsøkonomisk nytteverdi gjennom bedre forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommer og lidelser som rammer mange kvinner.
• Utvalget viste blant annet til en svensk undersøkelse som konkluderer med at endometriose alene koster samfunnet over 13 milliarder i året. Samfunnsverdien av å forebygge spiseforstyrrelser er også betydelig; årlige samfunnskostnader ble estimert til 26 milliarder kroner i Norge i 2021. Hoftebrudd, som rammer flest kvinner, koster det offentlige helsevesenet over 9 milliarder kroner hvert år . Det er utvalgets vurdering at de foreslåtte tiltakene samlet vil bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for kvinner i Norge.

Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.