-Jeg lovte meg selv at hvis jeg finner ut av dette, så skal det være min mission å hjelpe andre gjennom, sier Anita Utne Bråtalien (54). Nå skinner igjen lyset på østfoldingen som realiserer sitt løfte; en ny menopauseklinikk. Hun er også glad for at regjeringen før helga la frem historisk kvinnehelsestrategi.
Regjeringens kvinnehelsestrategi ønsker hun velkommen som et tegn i tiden på økt bevissthet, og at noe er i ferd med å skje.
-Ja, det er klart. Kvinnehelse strategien setter fokus på et tema som har eksistert som et spøkelse bakgrunnen. Et tema som det både har vært lite prestisje i, villighet og forståelse til å forske på. Kvinnehelse handler fort om temaer som hver for seg ofte representer skam; mentale helse, underliv og alder. Så når vi da skal ha fokus på alt samtidig krever det genuin forståelse av hvor mye lidelse kvinner i alle aldre har måttet gå igjennom og fortsatt gjør, og hvor viktig kvinner er både på individ nivå og for samfunnets beste. Kvinnehelse strategien viser til at dette er i ferd med å skje , at samfunnet får økt bevissthet om dette.
At hun selv har befunnet seg i et mørkre, er lett å gjenfinne. På sitt nettsted ønsker hun oss velkommen i frostgrå dal med sti mellom høye fjell, og et dikt av Inger Hagerup (1905–1985) :
Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer og mot skoddemil. Jeg leter fåfengt etter navn og tegn. Alt er visket ut av sludd og regn. Det stod en gang det sted jeg skulle til. Når ble det borte og når fór jeg vill? Jeg famler som en blind mot dette ord som skulle vist meg veien dit jeg bor. Midt i det skoddeland som heter jeg står det et veiløst skilt og skremmer meg.
Inger Hagerup. «Detalj av usynlig novemberlandskap» kom ut i 1964 i samlingen Fra hjertets krater.
-Jeg tror Hagerup selv må ha vært i overgangsalder da hun skrev dette. Men vi skal ikke bli i dette skoddelandskapet slik vi gjerne forteller oss selv. Vi mennesker lager oss egne fortellinger som vi bruker til å forstå verden. Jeg ønsker å være en personlig reiseguide gjennom det og ut på andre siden. Det kan være høye fjell som gjør at du ikke har oversikt, slik som på fotografiet av dalen. Men likevel er det en sti der, og det er viktig for meg å fortelle at det er håp, selv om hjernen gjerne forteller noe annet. Vi skal gjennom, og over fjellene . For alt er i bevegelse alltid. Overgangsalder er en reise, en reise som kan oppleves som uønsket, ukjent, overveldende og skremmende. Men det er et veldig utviklingspotensiale, sier Bråtalien som har brukt egen erfaring til å bygge ny kompetanse.
– Jeg er nå sertifisert Menopauseterapeut med en videreutdanning i Systemisk Familie terapi fra Vitenskapelig høyskole i Oslo (VID). Med denne bakgrunnen kan jeg hjelpe med å sette navn på de ulike navnløse skiltene som stadig kan vise seg i overgangsfasen, slik at reisen etter hvert gir sammenheng og mening. Men det jeg brenner mest for, er at kvinner kan komme sammen i et ikke-dømmende oppløftende og trygt fellesskap, med tema knyttet til overgangsalder. For å nå flest mulig så holder jeg også foredrag, for det er viktig å spre kunnskap om hva overgangsalder kan gjøre med kvinners mentale helse. Jeg tilbyr også parterapi fordi det handler om å forstå hverandre. Hormonene spiller en rolle når det er mye indre og ytre stress, opplever 54-åringen.
Østfoldingen som har lang praksis som barnevernspedagog, har mye erfaring fra møter med mennesker i krise. Men hun var ikke forberedt på krisen som hun selv skulle komme i.
– Den 19. november kl. 19:35 i 2019 da stod jeg og møkket stallboksen i det nyinnkjøpte småbruket mitt. Plutselig kjente jeg plutselig en bølge av skrekk skylle over meg, uten noen egentlig grunn. Det var en merkelig følelse, som om jeg ikke lenger kunne takle livet, og det var så smertefullt psykisk. På 1500-tallet ville man kanskje trodd det var demoner. Jeg ringte en venninne og gråt, alt føltes svart. Jeg hadde ikke de klassiske hetetoktene, så jeg tenkte ikke på overgangsalderen. Jeg googlet meg i hjel, og kroppen glemte å sove. Jeg satt i to døgn uten å gjespe. Jeg tok melatonin, men følte en lammende fatigue. Alle kreftene rant ut av meg, og jeg følte meg tung uten å forstå hvorfor, forteller 54-åringen.
– Er det noe jeg forstår nå så er det frykt, sier Anita Utne Bråtalien, som husker den eksakte datoen livet endret seg totalt og plutselig for henne. Foto: Privat
– De neste tre årene var et helvete. Jeg fikk store mentale utfordringer. Alt føltes meningsløst, og jeg så på barna mine med smerte. Jeg følte ingenting, selv om jeg visste at jeg elsket dem. Jeg overtenkte hele tiden og klarte ikke å stoppe det. Jeg er vant til å løse alt som kommer i min vei, men plutselig virket ikke mine tidligere mestrings-strategier. Meditasjon gjorde det verre, og følelsen var som å bli skåret i to. Jeg oppsøkte to forskjellige fastleger og to psykologer, men ingen skjønte at det var overgangsalderen, forteller hun videre.
– Jeg måtte gjøre noe, for lidelsen var ordentlig. Jeg fikk mange kvernetanker og prøvde å forstå. Samtidig gikk jeg opp 20 kilo uten grunn, og håret og huden ble tynn. Likevel tenkte ingen på overgangsalderen.
Men så skjedde det noe.
– Det som reddet meg var at noen fantastiske kjendisdamer fra USA og Storbritannia turte å stå frem. Da forstod jeg at det var meg. Jeg hadde aldri vært deprimert og visste ikke hvordan det føltes. Nå identifiserte jeg det som at en indre overgriper tok over. Jeg fant utenlandske menopausegrupper på sosiale medier, der flere hadde de samme opplevelsene, og kom over boka “Female Brain Going Insane” av Mia Lundin.
-Da jeg leste første side, knakk jeg helt sammen. Hun hadde et språk for det jeg følte. Å ha et språk bygger broer og gjør opplevelsene gyldige. Hun hadde hatt samme opplevelse som jeg i stallen. Da ble jeg med i internasjonale kvinnegrupper hvor jeg fant et fellesskap.
Boka «Female Brain Going Insane» kom ut allerede i 2009 , og ble da i USA prisbelønnet av National Health Information Awards som ”nationens bästa hälsoinformation till allmänheten”. På «Goodreads» hvor faksimilen er hentet, er den omtalt som den første boken som spesifikt tar for seg de emosjonelle problemene ved hormonelle og hjernekjemiske ubalanser. Den er skrevet av Mia Lundin, som i dag presenterer seg som forfatter, foreleser og sykepleier med spesialistutdanning innen gynekologi og obstetrikk. Etablerte The Center for Hormonal & Nutritional Balance Inc. i Santa Barbara, i California og kvinneklinikken Hercare, hvor hun hadde siste driftsår i -23.
-Kritikerne mener det handler om ikke-vitenskapelige helseråd. Men for mange kvinner er hun hormoneksperten som har gitt dem livet tilbake, skriver den svenske avisa Dagens Nyheter 12.desember 2022.
Gjennom menopausegruppene ble Bråtalien kjent med at overgangsalder kan ha mange ansikt, også noen svært alvorlige.
– Det finnes minst 150 symptomer på overgangsalder. Flere kvinner i menopausegruppene tok livet av seg underveis. Det var svært tungt. Jeg fant ut at kvinner i Norge alderen 50-54, har høy risiko for selvmord. Nå viser statistikker at det skjer tidligere, og jeg tror kosthold, stress og hormonell ubalanse påvirker symptomene. Tidligere traumer og hormoner påvirker hverandre, slik jeg opplever det. Jeg lovte meg selv at hvis jeg kom meg ut av det, skulle det bli min misjon å forebygge selvmord.
Å få relevant hjelp tok tid.
– Jeg prøvde fem forskjellige hormonbehandlinger. Først bioidentisk progesteronkrem, som var uregulert, og ikke fungerte så godt for meg. Så fikk jeg Trisekvens, som gjorde meg litt roligere, men jeg hadde fortsatt hjertebank, dirring og panikkanfall. Det tok halvannet år med utprøving og feiling. Til slutt kom jeg til en gynekolog som sa: “Beklager, du har hatt alle de verste symptomene.” Jeg fikk Estrogel og Utrogestan-kapsler hver kveld, og da kom jeg endelig i skikkelig vater, forteller østfoldingen som opplever å ha betalt en høy pris grunnet kunnskapsmangel i helsevesenet.
-Jeg og mange kvinner har betalt dyrt for denne kunnskapsmangelen, både økonomisk og mentalt. Det er null kompetanse i det offentlige helsevesenet, spesielt blant fastleger. Mange har ikke engang hatt undervisning om overgangsalder. Da jeg endelig kom ut på andre siden vinteren -23, kunne jeg endelig starte å realisere mitt løfte. Da opplevde jeg meg selv i en ny og sterkere versjon, hvor jeg etter å ha opplevd mye frykt selv kan bli en trygg reiseguide gjennom det for andre. Først tok jeg sertifisering som menopauseterapeut, så startet jeg min nye praksis «Menopauseklinikken for deg».
-Hvis man gir symptomene et eget navn i en fortelling, kan det hjelpe, opplever Anita Utne Bråtalien. Foto: Privat
Hun plasserer gjerne sin nyoppstartede menopauseklinikk i tradisjonen systemisk samtaleterapi.
– Det er en fortellende tilnærming som er fin å bruke når noe skjer. Jeg opplevde selv at når symptomene kom, invaderte de meg helt. Det føltes som om det var noe galt med meg, og det ble enda tyngre. Men hvis man gir symptomene et eget navn i en fortelling, kan det hjelpe. Du kan foreksempel tenke på deg som selve den blå himmelen, og det vil alltid litt vær og skyer som farer over. Da kan du observere dem, og se på dem etter forskjellige vinkler. Da blir det ikke så invaderende, og går ikke ut over mannen din, ungene dine eller andre omgivelser. Kort fortalt er systemisk samtaleterapi en psykoterapeutisk metode som fokuserer på samspillet mellom omgivelser, relasjoner og hva som gir mening. Vi tenker mer helhetlig enn ordinær kognitiv behandling, sier Bråtalien.
Her kan du også lære om kognitiv behandling mot overgangsalderplager (Faktaark på engelsk utarbeidet av Womens Health Consern i British Menopause Society).
Om: Kvinneresepten.no er et redaksjonelt frittstående og uavhengig organ, som redigeres etter pressens Vær Varsom plakat. Kvinneresepten.no artikler kan ikke brukes som personlig tilpasset medisinsk behandling. Om du kjenner behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med lege. Trenger du noen å snakke med? På Helsenorge.no finnes etablerte hjelpetelefoner og chatte-tjenester som kan være til hjelp. Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Kom gjerne med innspill til saken i kommentarfeltet under. Kun innspill med fullt navn vil bli publisert, hvis ikke det foreligger særskilte hensyn. Kommentarfeltet redigeres etter Pressens Vær Varsom plakat. Det vil blant annet si at personangrep ikke publiseres. Heller ikke innlegg som kan forstås som ren produktmarkedsføring . Skulle det foreligge påstander mot institusjoner, bedrifter eller tilsvarende, så settes innlegget på vent inntil Kvinneresepten.no har fått innhentet tilsvar fra respektive.