Jeg er den menopausale med mange spørsmål, fordi kartet ikke synes å passe med terrenget. Symptomer og plager går ikke frem av helsemyndighetenes orienteringer. Så er jeg henvist til å søke informasjon der jeg måtte finne, om hva overgangsalder faktisk er, kan innebære, hvordan behandle det, inkludert mulige alvorlige bivirkninger. Hvem skal jeg stole på?
Verken norsk helsevesen eller verdens helseorganisasjon synes å ha et kart som helt passer med terrenget hva gjelder overgangsalder. Dessverre har mange av oss kvinner samme erfaring; fastlegen og de offentlige spesialistene vi blir henvist til, synes heller ikke å ha tilstrekkelig kunnskap om overgangsalder som fenomen og hva som kan hjelpe.
Noe som blant annet er beskrevet og dokumentert i den norske Kvinnehelserapporten NOU 2023:5 Den store forskjellen. Under helseministerens fremlegging av ny norsk kvinnehelsestrategi i oktober- 24, ble overgangsalder nevnt i en setning. Regjeringen lover å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling.
Det vil nok være velkomment.
«In Norway, women are often not consulted about menopause. They must ask themselves» , skriver det farmasøytiske selskapet Astellas som har utgitt en såkalt hvitbok, «The Nordic Menopause White Paper» datert november 2023.
Der anslår de at det i de nordiske land er nær1,7 millioner menopausale kvinner i alderen 45-54 år, og at opptil 70-80 prosent av dem kan få overgangsalderplager av større eller mindre art. Kvinner utgjør nesten halve arbeidsstyrken og er blant de mest økonomisk aktive i verden. Derfor blir det stadig viktigere å forstå hvordan menopausen påvirker livskvaliteten vår, og hva som kan gjøres for at vi kan bli stående i jobb, går det videre frem.
I offentlige helsemyndigheters fravær på arenaen, så er det interessant lesestoff når Astellas gjennomgår hvordan menopause håndteres i de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. De konkluderer at landenes behandlings-retningslinjer har et ensidig fokus på hormonbehandling mot hetetokter, og ikke et holistisk perspektiv som kan fange opp de mange andre symptomene menopausen kan medføre.
«Despite the complexity of menopausal experiences, none of
the Nordic countries have established comprehensive, holistic guidelines on a national level, including information to general practitioners about symptoms, treatment, and referral». (sitat «The Nordic Menopause White Paper» Astellas nov.2023)
Heldigvis finnes det internasjonalt flere interesseorganisasjoner som fremmer forskning på menopause og behandlingsstrategier. Det har kommet til nye behandlingsalternativ og stadig flere dyktige forskere gjør fremskritt . I Norge ser vi også nå leger, jordmødre, sykepleiere, farmasøyter og intereresseorganisasjoner som bidrar til økt allmennkunnskap om menopausen. Men som kvinnehelserapporten også dokumenterer; er det et klasseskille innen helse. Å ha betalt skatt holder ikke for å få relevant menopause-hjelp.
Private klinikker og behandlere som skal ha sine honorarer, er svært synlig tilstede i Norge for å gi menopause-behandling, i motsetning til i det offentlige.
Mange har erfart flere, og andre symptomer enn hva helsemyndighetene nasjonalt og internasjonalt utpeker på sine faktaark om overgangsalder. Det skaper usikkerhet. Hva gjelder hormontilskudd, så kan det bidra til å gjøre overgangsalderen levelig. Men fortsatt er det også mye usikkerhet knyttet til slike tilskudd. Ikke minst fordi det synes å være helt individuelt både hvordan menopausen slår ut for den enkelte, hva som kan hjelpe, når og hvordan.
Potensielle bivirkninger oppgitt i tilskuddenes pakksedler er også fortsatt alvorlige og mange, til tross for at vi får høre fra ulike hold at det er trygt. I mangel av tilgjengelig fagekspertise, tyr mange til lukkede facebook-grupper for å søke hjelp blant tilfeldige medsøstre. Kan de ha gjort en erfaring til hjelp for en selv? Det kan de kanskje, men det kan også slå veldig feil ut grunnet andre forutsetninger.
Interesseorganisasjonen International Menopause Society påpeker at behovet for menopause-kunnskap ikke er begrenset til norden.
– Globalt er det et kritisk udekket behov for enkel tilgang til evidensbasert informasjon og sikker og effektive behandlings alternativer for de som trenger behandling, går det frem av artikkelen «Menopause and MHT in 2024: addressing the key controversies – an International Menopause Society White Paper av organisasjonens styreleder Nick Panay med flere på vegne av International Menopause Society styre. Denne utgitt i tidsskriftet Climacteric.
Forøvrig en svært interessant artikkel som slik tittelen antyder, gjennomgår pågående nøkkelkontroverser knyttet til hormonbehandling. Samt farmasøytisk industris potensielle påvirkning av forskning og behandlingsstrategier. Styret, ledet av Nick Panay skriver i artikkelen at selv om det er forståelig hvorfor noen kan se på samarbeid med legemiddelindustrien som uetisk, vil realistisk sett en betydelig mengde medisinsk forskning og utvikling ikke ha skjedd, hvis det ikke var for pharma-industrien. Samtidig påpekes rollen til dem som er satt til å regulere medisinmarkedet til beskyttelse av og bedring av folkehelsa, og betydningen av at de har oppdatert kunnskap.
«Når det er godt dokumentert at det fortsatt mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse, krever det erkjennelse, handling og endring», uttalte helseminister Jan Ch. Vestre da han la frem ny kvinnehelsestrategi i høst. International Menopause Society styre understreker i sin artikkel betydningen av samarbeid nasjonalt og internasjonalt for å oppnå gode resultater.
Så er det bare å håper at 2025 kan bli et godt år for kvinnehelse!